Verst og best

Mitt beste øyeblikk?
De er mange. Veldig mange.
Men den gangen jeg kanskje følte mest barnlig glede og overraskelse, var da telefonen ringte på kontoret mitt. Det var en sen kveld og jeg jobbet overtid.
"Er det Gunn Gravdal?" spurte en kvinnestemme, noe jeg selvsagt måtte bekrefte.
"Hei, det er Dronningen" svarte kvinnen i den andre enden...
I et lite øyeblikk streifet episoden med kong Olav meg (se innlegget under) og jeg tok meg kraftig sammen. Det var jo bare en kvinne som tilfeldigvis var dronning, tenkte jeg.
Det ble en lang samtale.
En time, fant jeg ut etterpå.
Og det var en meget hyggelig og åpenhjertig samtale som resulterte i to intervjuer.
I tillegg fikk dronning Sonja en liten fan i undertegnede. En streng, rettskaffen kvinne som viste seg å være hjertevarm og klok.

Resultatet av intervjuene og samtalen er ikke så viktig. Dette var en periode da det ikke var så uvanlig å møte konger og dronninger. Det ble ikke nødvendigvis førstesidestoff fordi jeg hadde uttalelser fra dronning Sonja.
Men jeg er ikke større enn at det fortsatt er litt stas å møte mennesker som er vanskelig å komme inn på. Det være seg skuespillere, politikere, idrettsutøvere eller som denne gangen - kongelige.
Det som var stort for meg i denne episoden, var det ene lille øyeblikket da en kvinne presenterte seg med: Hei, det er Dronningen.