Fintfolk

Når du kommer hjem fra jobb, tar du da av deg dressen (hvis du bruker det på jobb) og ifører deg litt lettere klær. En genser, en joggebukse el.l?
Det gjelder absolutt ikke alle!
Da jeg var hjemme hos finansmannen Christian Ringnes, ble vi møtt med et forundret og nedlatende blikk da vi lurte på om han kanskje hadde en genser han kunne ha på seg - bare for fotografens skyld. Det var da helt uhørt. Her var det nystrøken skjorte - uansett......

Det var om vinteren. Like før jul en gang på 90-tallet.
Vi skulle skrive om samlere. Forretningsmenn, direktører og prominente som samlet på ting. Og om det kanskje var en forbindelse mellom systematisk samler-egenskaper og det å drive suksessfulle bedrifter.
Christian Ringnes hadde en - den gangen - helt ukjent hobby. Han samlet på souvenirflasker med brennevin.
I ettertid er jo denne samlemanien til Ringnes blitt godt kjent, og har faktisk ført til et lite museum i Oslo. Men den gangen var dette litt overraskende.
Christian Ringnes bodde på Ris i Oslo. Et av de aller fineste strøkene i hovedstaden.
Vi kom til en stor, flott villa og ble møtt av en hjertelig huseier. Naturligvis i dress og slips. Han kom da omtrent rett fra jobb, mon vite.
Da vi kom inn i "hallen" sto døren inn til den store stua åpen. Der inne, høyt oppe på en stige, sto fru Ringnes og pyntet juletreet. Et tre som selvsagt nådde helt opp i taket noen meter oppe. Bildet var som skåret ut av et julehefte 100 år tilbake i tid.
Christian Ringnes geleidet oss ned i kjelleren der han hadde en egen kinosal som han stolt viste oss.
En ting har jeg lært i løpet av disse årene som journalist. De mest fremgangsrike forretningsmennene er svært ofte akkurat som små guttunger. Konkurransemennesker som har en barnslig glede over å kjøpe, skape og befeste sin posisjon.
I rommet før kinosalen, sto souvenirflaskene sirlig oppstilt i store hyller. Mange tusen.
Fotografen ser at Ringnes ikke helt harmonerer med alle de fargerike flaskene og spør pent om ikke mannen har en genser han kan ta på seg. For han antar at Ringnes uansett ville skifte fra dress til mer behagelige klær nå som han er hjemme.
Da ser Christian Ringnes på ham som om han er sjokkert.
"Nei, det har jeg faktisk ikke. Dette er antrekket jeg bruker når jeg er hjemme", svarte han.

Jeg husker jeg tenkte over de enorme forskjellene mellom fattig og rik som jeg hadde fått servert på nært hold.
På Stein Erik Hagen og hans butler i Holmenkollåsen.
På coctailparties for de velstående der de serverte hvite svaner med jordbær, og der du måtte ha posisjon eller penger for å komme inn.
Eller på overdådige middager i Bologne-parken i Paris som ble avsluttet med fyrverkeri vi andre bare kan drømme om.
Jeg tenkte på min spartanske leilighet og joggebuksene som lå og ventet på meg, og den billige rødvinen jeg skulle nyte når jeg kom hjem.
Og jeg var ikke et øyeblikk i tvil - så uendelig godt jeg har det.