Hadde Finn Kristoffersen egentlig noe valg? Burde hans avgang kommet enda tidligere?
Jeg skal ikke ta noen som helst stilling til en konflikt jeg ikke aner så mye om. Jeg skal heller ikke vurdere rådmann Finn Kristoffersens indre følelser i forhold til hans reaksjon i saken om Mette Halver og underskriftskampanjen som har pågått. Men jeg kan prøve å reflektere over hvorfor jeg mener Oddas rådmann faktisk ikke hadde noe valg da han onsdag varslet sin avgang som rådmann. Og kanskje kunne han ha markert en uholdbar situasjon i Rådhuset for lenge siden.
Mistillit
Undertegnede har lenge undret seg over et merkelig forhold mellom rådmann og politisk ledelse i Odda. Det har i mange saker vært en åpenlys uenighet mellom rådmannens vurderinger og de politiske. Flere ganger har ordføreren stått på talerstolen og uttrykt sterk mistillit med rådmannens håndtering av saker. Som for eksempel da økonomiplanen ble lagt frem og ordføreren kritiserte økonomisjef og rådmann for manglende visjoner og dårlig arbeid. Kritikken av kommunens administrasjon har kommet i full offentlighet og med et bevisst ønske om å markere uenighetene i lokalavisen.
Uholdbart
Den lille erfaringen jeg har etter 19 år som journalist i riksmedia, blant annet ved å drive økonomisk journalistikk, er at når en styreformann i en bedrift offentlig uttrykker misnøye med sin administrerende direktør, har sistnevnte ingen mulighet til å fortsette i stillingen sin. Det er uhørt av en styreleder å ”dolke” sin egen daglige leder i ryggen. Uenigheter skal ordnes opp internt, eventuelt i lukkede styremøter. Når uenighetene blir uoverkommelige, må enten styreformann eller administrerende direktør trekke seg.
Dersom vi ser Odda kommune som en bedrift, burde ordfører og rådmann ha ordnet opp seg imellom i flere saker. Når dette ikke er mulig, burde en så uholdbar situasjon vært drøftet i et lukket formannskapsmøte. Nå mistenker jeg ordføreren for å være strålende fornøyd med situasjonen. .
Nedverdigende
I Mette Halver-saken har rådmannen håndtert denne slik han mener er riktig. Han har konferert med sin advokat og de har tatt standpunkt i saken. Hvorvidt det er et lurt standpunkt, er en annen sak. Men det må uansett være forsmedelig å se at folkets påvirkning får ordføreren til å innlede samtaler med Mette Halver på egen hånd, uten at rådmannen er tilstede. Det må være nedverdigende å oppleve at ordføreren varsler ny gjennomgang av saken. Denne gangen skal formannskapet få mye mer informasjon enn tidligere.
Politisk
Dette er en ren mistillit til rådmannens håndtering av saken. Det er også et signal om at ordføreren ønsker et annet utfall enn saken har fått. Men dette ønsket kommer ETTER et massivt påtrykk fra folk i Odda som ønsker at Mette Halver skal få bli.
Ordføreren driver naturlig nok politikk. Det er tross alt kommunevalg til høsten og 971 underskrifter og potensielle stemmer ved valget, er ikke mulig å overse. Og det er naturlig at ordføreren i denne saken skjelver litt i buksene. Stadig flere varsler at de ønsker å markere sin motstand mot slike avgjørelser når stemmene skal avgis i høst.
Ikke noe valg
Jeg skal som sagt ikke ta stilling til om rådmannen har håndtert saken dårlig eller ikke. Jeg kan derimot ta stilling til hvorvidt det er mulig å fortsette som rådmann med den støtten Finn Kristoffersen får fra sin ”styreleder”. Jeg mener han aldri hadde noe reelt valg i denne saken, og kanskje burde han markert situasjonen mye tidligere. Men i tidligere situasjoner har ordføreren ikke hatt politisk flertall for å vise mistilliten i praksis slik han nå gjør.
Jeg er spent på å se hvordan ordfører Gard Folkvord og Arbeiderpartiet har tenkt å løse konflikten som nå oppstår. Hvordan de vil rekruttere ny rådmann og forbedre det administrative apparatet. Jeg er også spent på å se hvilken faglig bakgrunn ordføreren har for å lede dette arbeidet og hvilke resultater han kan oppnå.
