Til grasrota

Jeg har hørt noen si at det er skapt et nytt klasseskille i Odda. Et skille mellom de ”som tror de kan alt” og de som ”ikke kan noe”.
Jeg har hørt noen si at akademikerne føler seg bedre enn arbeidsfolkene.
Jeg har hørt noen si at arbeiderne i Odda ikke har noe de skulle ha sagt. At de ikke betyr noe. At nye koster vil overta styringen av Odda og at da vil ikke industriarbeidsplassene være verdt noe. Odda skal bli et museum.

Hvordan kan industriarbeiderne i Odda føle at de ikke blir verdsatt av ”oss” med høyere utdanning? Det er jo på grunn av dere vi er her! Det er jo fordi vi er imponert, fasinert og stolt av det dere har utrettet at vi er her. Det er jo nettopp arbeidernes historie vi ønsker å ta vare på. Det er dere som er våre helter. Med vårt engasjement prøver vi bare å få dere til å føle noe av den samme stoltheten som vi føler.
På sokkel
Hele kampen om smelteverkstomta og visjonene om ei ny tid for Odda handler om å se den enkelte arbeider som mye mer betydningsfull enn hva lønningsposen skulle tilsi. At det hver enkelt utfører i det små, faktisk bidrar til en helhet vi nå kan vise frem for en hel verden. Vi kan ikke viske ut det stolteste av alt vi har å vise frem. At noen av oss kjemper for det vi tror på i Odda, betyr bare at vi har sett hva den enkelte arbeider har gjort. Ikke direktørene, ikke investorene eller kraftutbyggerne. Men tapperen, smeden, kranføreren, ovnsarbeideren, rallaren.
Det er mulig det er et klasseskille i Odda. Men dette skillet er først og fremst markert ved at industriarbeideren står på sokkel.
Trass
Vi ønsker at også industriarbeidsplassene skal bevares. Minnene skal ivaretas og den menige mann skal få den heder han fortjener. I mine øyne kjemper mange oddinger i ren trass og av gammel vane for å markere motstand mot ”øvrigheta”. Den såkalte finkulturen noen snakker nedsettende om, er derimot en kultur som gir arbeiderne en status de fortjener og som de kanskje ikke hadde før.
Vi vet hvordan det går med ensidige industrisamfunn. Det er ingen hemmelighet at samfunnet utvikler seg i en retning som ikke nødvendigvis er umiddelbart positiv for Odda. Men vi kan ikke trampe i bakken og si at ”vi vil ikke!” Vi må følge med på utviklingen og være i forkant. Vi må se ut over Oddas grenser og ønsker, og vurdere hvordan vi best kan utnytte de fordelene Odda har.
De to største ”talentene” oddingene kan vise til, er vårt unike utseende, vår historie og derav kompetanse. Ved å utnytte disse egenskapene fullt ut, vil vi kunne utvikle et samfunn som er godt, vakkert, annerledes og spennende. Det vil tilføre Odda arbeidsplasser, utdanningsmuligheter og verdier som gjør det godt å bo her.
Klasseskille
Jeg utfordrer ordfører, rådmann, SNU, NVIM, bedriftsledere og fagforeninger til å samarbeide. Starte på nytt og hente ut det beste i hverandre. En god leder trenger ikke vite alt. Tvert i mot. En god leder skal sørge for at han er omgitt av folk som TIL SAMMEN kan det han trenger å vite. Mangel på et slikt samarbeid i dag, styrker den vonde følelsen av et klasseskille i Odda.