Samarbeid, vennskap og samhold

Det er noe underlig med Odda. Noe håpløst. Noe trassig. Noe søvnig. Noe negativt og lite framtidsretta. Og samtidig noe stolt, gjenstridig og sterkt.
Gårsdagens valg - som gjør oss alle akkurat lite like kloke som vi var før valget - er et bevis på hvor vanskelig det er å endre oddingen. Og kanskje er det like greit. Kanskje det er meningen at gjenstridigheten skal være så grunnleggende at vi råtner på rot. Og først da - når alt ligger i ruiner - først da kan folk utenfor Odda begynne å sammenligne oss med inkaene, og begynne å grave frem ruinene og gjenreise disse. Og vi kan bli omtalt som de "røde". De som ikke ville bli en del av verdensarven.

Jeg har i dag meldt meg ut av NyeOdda.
Det er ikke noe galt med NyeOdda - tvert i mot. Jeg er bare klar for å stå på sidelinjen.
Klar for å være nøytral.
Jeg har hatt det fryktelig moro og av og til lurer jeg på om jeg er den eneste i kommunestyret som oppriktig har satt pris på det de kaller "krangel". Jeg har sett på diskusjonene som engasjement og meningsutveksling, og jeg har ment at det er lov å ha litt frimodige ytringer. Det må vi tåle. Så lenge vi kan smile og være venner etterpå.
Og vi må ha evnen til å lytte til hverandre. Ikke bare avfeie alle forslag som kommer fra Rødt (f.eks) fordi vi "aldri i livet vil ha noe med Rødt å gjøre". For det er det noen sier.
Og jeg mener vi må ha evnen til å forsvare hverandre når noe er urettferdig (f.eks. Rødt) - uten at man skal skvises ut bare fordi partikolleger eller andre er redd for å bli satt i bås med Rødt.
Det er lov å bruke folkeskikk og sunn fornuft.
Det burde ikke være taktikk og politikk alt som skjer i et lokalsamfunn. Det burde være samarbeid, vennskap og samhold.

Jeg er i alle fall ferdig med min periode som politiker.
Fra nå av skal jeg være snill og ikke tråkke noen på tærne. Jeg skal passe på ikke å si fra når jeg mener at noe bærer galt avsted. Jeg skal la alle få gjøre de feilene de trenger for å forstå. Jeg skal slutte å kalle ledere for amatører, og jeg skal smile og snu ryggen til når noen er nedlatende med Terje Kollbotn. Jeg skal bli sofavelger og begynne å strikke. Kanskje med årene blir jeg overtalt til å stemme Arbeiderpartiet og kan bli en god Odda-borger? Så bygger vi fengsel i sentrum og kjøpesenter på Nylandsflaten, og butikkene i gågata kan bli en velsignelse for husokkupanter når de en dag står tomme og innbydende.
Tror jeg.

Lykke til alle sammen.
Det eneste som er sikkert, er at Odda er akkurat som før. Akkurat like bra - eller like ille - å bo i.
Og de som kunne gjort en forskjell - de satt hjemme i går.