Svømming i Røldal – en visjon

Leserinnlegg i HF desember 2010

Hva om svømmehallen i Røldal kunne bli et eksempel på ny og visjonær tankegang i Odda kommune? Hva om politikerne sa nei til å ruste opp badet? Hva om vi så skolens svømmeopplæring i en større sammenheng?
Ofte opplever jeg at vi politikere i alt for liten grad tenker langsiktig når vi investerer penger i kommunen. Når det gjelder badet i Røldal, kan vi kanskje tenke alternativt i forhold til å gi røldølene et fullt fortjent badetilbud. Det vil ta litt lenger tid og vil kanskje koste litt mer, men det vil gi Odda og Røldal et forsprang på fremtiden.
Personlig tror jeg et flunkende nytt svømmeanlegg vil bli mindre kostbart for kommunen på sikt. Det kan dessuten bygges som trinn 1 i en mulig flerbrukshall. Vi trenger ikke gi noen løfter om en slik flerbrukshall, men vi kan legge forholdene til rette for at en slik hall kan komme dersom vi ønsker det på et senere tidspunkt. For om vi ønsker å gi Odda et puff fremover, kan denne hallen bli et symbol på den viljen Odda har til å møte fremtiden på en aktiv måte.
Ekstremsport
I dag er de miljøvennlige passiv-husene kommet for fullt på boligmarkedet. Det stilles stadig flere krav til utbyggere om å bygge miljøvennlig. Men på idrettsanlegg, industrianlegg og større byggeprosjekter, har ikke denne tankegangen slått rot ennå. I Oslo har Statbygg nå sitt aller første passiv-bygg-prosjekt i tilknytning til Østensjø skole. Her bygges det ny gymnastikksal i eget bygg. Denne skal bygges som passiv-bygg med alle miljø-krav dette innebærer. I min tankegang, burde også en svømmehall og mulig flerbrukshall i Røldal, være et slikt pilotprosjekt. Røldal har et positivt omdømme og forbindes med natur, miljø, friluft og idrett. Vi burde bruke bygda som en spydspiss – ikke bare for å dra turister hit – men for å bygge opp næringsliv og skoletilbud i Odda.
Så vidt jeg vet, finnes det pr i dag ikke noen ekstremsportlinje i norsk videregående skole. Jeg har i flere år forsøkt å foreslå at Odda legger til rette for et prøveprosjekt med en slik utdanningsmulighet. Da Lillehammer søkte om å få de olympiske leker i 1992 (de fikk lekene i 1994), ble Kristins hall bygget på Stampesletta. Hallen skulle vise de olympiske sjefene at viljen og evnen til å satse var til stede. Kristins hall ble raskt for liten til olympiske øvelser, og Håkons hall ble bygget ved siden av Kristins hall, men det gjorde inntrykk i den internasjonale olympiske komite at lillehamringene ikke bare kom med tomt prat.
Langsiktig
I Fredrikstad ”rappet” politikerne en distriktshøgskole fra nabobyen Sarpsborg. Begrunnelsen fra myndighetene, var den enorme viljen Fredrikstad hadde vist i forhold til å utvikle byen som kulturby. Nytt kulturhus, ny kino, aktivitetsnivå og iver til å videreutvikle byen, ga uttelling – også nasjonalt. Mot alle odds, mistet Sarpsborg ”sin” distriktshøgskole.
Jeg mener vi må tenke langsiktig hver eneste gang kommunen investerer. For hver gang vi sier ja til å bygge noe, må vi tenke – hvordan kan vi utnytte dette bygget, denne virksomheten, til noe mer om 10 år? Hvordan kan vi legge forholdene til rette slik at investeringen kan føre til videreutvikling. Hvordan kan kommunen få mer igjen for de pengene vi investerer?
Jeg mener vi tenker alt for lite på mulighetene som finnes. Et passivbygg som pilotprosjekt i Norge, vil kunne generere tilskuddmidler, prosjektmidler, rimelige lån. Og det vil kunne bidra til å gi et nytt fokus på Odda, som Sauda delvis har fått gjennom sin Fair Trade-virksomhet.
Det er lett å bli populær i Odda. Men ofte bruker vi virkemidler som å ”pisse i buksa for å holde varmen”. Kortsiktig gevinst er kanskje nok til å vinne et lokalvalg, men det er ikke godt nok for å øke Oddas innbyggertall.
Gunn Gravdal Elton
NyeOdda