Trenger vi sjukehus i Odda?

Jeg vet at dette er å banne i kirka. Å kaste stein i glasshus. Å be om å få juling.
Men jeg har tenkt lenge på kampen for å få beholde dagens sjukehusberedskap i Odda.
Er det riktig? Er det forsvarlig?

Vi vet at Odda lenge har hatt problemer med å få leger til å flytte hit og gjøre tjeneste. Det er ikke noe fullgodt tilbud å ha turnuskandidater som "stikker innom" i perioder og skal ta hånd om alvorlige sykdommer. Det gir ingen trygghet å vite at det også ofte kan by på språkproblemer både mellom pasient og lege, og mellom lege og sykepleiere.

Jeg deltok i debatten om nedleggelse av Sauda sykehus som journalist i Aftenposten på 90-tallet. Da jeg dro til Sauda var det med helt klare holdninger til at sykehuset måtte bevares for enhver pris. Jeg støtte tross alt lokalbefolkningen på mitt fødested. Men etter å ha hørt innspill fra alle parter i saken, følte jeg at det var pasientene som ville komme til å betale prisen for å opprettholde full akuttberedskap på sykehuset. Arbeidsplassene ble viktigere enn pasientene. Tryggheten de kunne tilby på det lille sykehuset, ville være en falsk trygghet.

Ideelt sett skulle vi nok alle ønske at små sykehus kunne opprettholde sin fulle beredskap og tilby innbyggerne i mindre samfunn god kvalitet på alle helsetjenester. Men er det riktig å tilby full helsetjeneste, SELV om tilbudet er dårlig?
Hva om vi heller spesialiserte oss på en eller noen få tjenester og samarbeidet med flere kommuner om akuttberedskapen.

Jeg føler vi ville kommet lenger om vi forsøkte å se fremover. Prøve å forstå hva ledelsen i Helse Vest/Helse Fonna tenker og vurdere om de kanskje kan ha rett...

Allerede i 1993 varslet daværende helseminister Werner Christie endringer i forhold til små sykehus. Han viste til sitt eget hjemfylke Hedmark der sykehuset på Tynset manglet gynekolog og måtte samarbeide med sykehuset på Elverum. Han viste til det helt konkrete problemet med at mindre sykehus aldri ville kunne tilby bred kompetanse og heller ikke utvikle nok erfaring i å behandle tilfeller som kanskje ikke forekommer så ofte. Mindre sykehus vil heller aldri kunne tilby et faglig miljø som vil kunne tiltrekke seg erfarne, dyktige leger.

Alle visste at det ville ta flere ti-år før gjennomføringene ville trå i kraft. Alle visste også at endringene gradvis ville bli gjennomført.

Hva om vi heller la frem et forslag om en stasjonær helikopterberedskap i Odda. En beredskap som hører hjemme i et regionsenter som Odda. Og som styrker kommunen som regionens midtpunkt.
Hva om vi gjorde Odda til et sentrum for helikopterbasert akuttjeneste, hvor vi kunne tilby ambulanseberedskap for et distrikt som favner om Etne, Vinje, Ullensvang, Eidfjord, Jondal, Kvinnherad, Suldal og eventuelt Sauda/Voss. Hva om vi heller bygger opp noe nytt og tilfredsstillende for befolkningen i Indre Hardanger og deretter utvikler et sterkere samarbeid med sykehusene på Voss, Stord, i Haugesund og Bergen?

Å kjempe MOT noe som virker uungåelig er å bruke tiden lite effektivt. Vi bør heller tenke alternative løsninger som gjør at vi kommer styrket ut av det. Både ansatte og pasienter. Men aller først - pasientene.