Ikke en av gutta

Det manglet ikke på advarsler. Men jeg ble mottatt som en prinsesse fra første stund.

FORTALT TIL AFTENPOSTEN OG GUNN GRAVDAL ELTON

Navn: Sigrid Haukaas
Yrke: Drifts- og vedlikeholdssjef på Sleipner
Ansatt i Statoil siden: 1995

–Det er en fantastisk følelse når Statoil oppdager olje. Da nyheten om Skrugard-feltet og Avaldsnes-feltet kom, var jeg forberedt. Men jeg var ikke forberedt på at det var så mye olje. Da måtte jeg feire litt. For all olje Statoil finner, er liksom også litt ”min” olje.

Jeg var veldig ung da jeg ble sendt ut som leder på Statfjord A, bare 33 år. Det manglet ikke på advarsler. Folk mente jeg ville få det tøft som kvinnelig sjef i et hardbarka, mannsdominert miljø. Men da jeg kom ut, ble jeg mottatt som en prinsesse fra første stund. Jeg har aldri måttet bli ”en av gutta” på noen av plattformene jeg har jobbet ved. Jeg har fått lov å være kvinne. Men det er klart det var spesielt å være ung, kvinnelig leder for erfarne og dyktige fagfolk. Jeg merket at de veide meg i begynnelsen for å se om jeg var for lett. Men så snart du viser at du kan ta avgjørelser, selv upopulære, så respekterer de deg.

Da jeg fylte 40, var jeg fersk sjef på Statfjord C. Det var en fantastisk dag. Jeg ble feiret fra morgen til kveld. Allerede da jeg kom inn i kontrollrommet kl 0545 den morgenen, ventet de på meg med marsipankake og tale. I møte med teknikere, elektrikere og mekanikere senere på formiddagen, hadde de pyntet møterommet med rosa girlandere og ballonger. Jeg ble plassert på en rosa prinsessestol og fikk gaver. Om kvelden hadde de laget revy og skrevet sang til meg.

Men jeg har også opplevd gasslekkasjer og har flere ganger sett 200 ansatte måttet gå i båtene mens vi i beredskapstroppen lette etter feilen. Du kjenner at adrenalinet koker litt når alarmen går ute på plattformene, men jeg har aldri vært redd. Jeg kjenner systematikken så godt og vet at automatikken fungerer.

Det var nesten ingen kvinner her ute i 1995. Vi var tre som fikk jobb samtidig, De to andre var menn og mye bedre kvalifisert enn meg. Jeg var nyutdannet prosesstekniker og hadde gode karakterer, men de andre hadde mye mer faglig tyngde og erfaring. Jeg har alltid protestert når folk hevder at mange får jobb bare fordi de er kvinne, men når det gjaldt denne jobben – tror jeg faktisk det er riktig.

Jeg har vært på åtte plattformer. Har vært plattformsjef på to av dem og er nå drifts- og vedlikeholdsleder på Sleipner. Å være sjef i Nordsjøen innebærer en veldig spesiell ansvarsfordeling. Vi er syv personer som deler samme stilling. Vi tar beslutninger som skal overtas av den som kommer etter oss, og det er en stor utfordring å samarbeide og fungere som et team. Jeg er ute i to uker og hjemme i fire. Når jeg sitter på helikopteret på vei ut i Nordsjøen, trekker jeg ned rullegardina. Da er jeg hundre prosent fokusert på å overta jobben etter han som skal hjem. Men når jeg er hjemme, er jeg hundre prosent alenemamma for min datter Kristin.

I det siste har det blitt verre og verre å reise fra henne. I begynnelsen var det lett. Mine foreldre har stilt opp og har vært fantastiske hele veien. Men nå er Kristin 12 år og med på så mye. Jeg får ikke fulgt opp som jeg gjerne skulle og jeg merker at hun lengter når jeg er ute. Om Kristin hadde bedt meg om å jobbe på land, ville jeg gjort det.

For å få jobb i Nordsjøen er jeg ikke i tvil om at det er en fordel å komme fra et industristed som Odda. Vi snakker samme språk. Vi har det i blodet. Industrien. Arbeidsmoralen. Vi er ingen broilere som kommer rett fra skolebenken. Er du fra et industristed, har du noen aksjer allerede fra første dag. Det vet sjefene som ansetter deg også.